Da jeg startet med pizzabaking visste jeg at det var viktig å velge riktig mel. Det skulle være tipo 0 eller tipo 00 var min oppfattning. Til de første pizzaene jeg bakte i den vedfyrte ovnen brukte jeg tipo 0 pizzamel kjøpt på Kiwi. Superbillig og helt perfekt tenkte jeg. Men nå vet jeg bedre………..

Mel er mer enn bare mel

Det er faktisk ganske komplisert å finne ut hva slags mel man skal bruke. Og man må prøve seg litt frem for å finne det riktige. Vi må også huske på at temperaturen i Norge er en annen enn den er i Italia. Temperaturen på kjøkkenet ditt er også en annen enn den på et restaurantkjøkken. Jeg starter først med å forklare noen ord/uttrykk du må kjenne til:

Bakersprosent

Bakersprosent er et matematisk verktøy for å enkelt kunne skalere menden ingredienser i deigen. Det går ut på å regne alle ingredienser som en prosentvis andel av melet, der melet alltid er 100%. Om en oppskrift skal ha 1 kilo mel, 65% vann, 0,5% gjær og 3% salt vil oppskriften bli slik: 1000 gram mel, 650 gram vann, 5 gram gjær og 30 gram salt. På denne måten blir det enkelt å endre mengden deig. For hvis man skal bruke 1500 gram mel (som da er 100%), så vil man trenge 975 gram vann, 7,5 gram gjær og 45 gram salt.

Hydrasjon er det samme som hydrering

Hydrasjon er mengden vann man tilfører deigen i prosent av total mengde mel. Det vil si mengden vann melet klarer å absorbere. Lager man en deig med 60% hydrasjon, betyr det at man bruker 600 gram vann på 1 kg. mel. Og bruker man 700 gram vann på 1 kilo mel blir hydrasjonen 70%. Noen meltyper klarer å absorbere vann bedre enn andre.

Jeg har laget en veiledende oversikt over hydrering til forskjellige melstyrker. Du kan lese mer om styrke (W) i melet lenger nede i denne artikkelen. Her nøyer jeg meg med å sette opp en oversikt over hydrering som kan passe de forskjellige styrkene. Dette er ikke på noen måte en absolutt oversikt, og flere meltyper kan tåle både mer og mindre hydrasjon. Så det er viktig at du ikke ser deg blind på tabellen, men heller bruker den som en anbefaling og prøver deg frem selv. Du har best kontroll over dette ved å starte med melet og tilsette vann i deigen etter hvert. Da kan du stoppe ved passende hydrasjon.

Her er mitt anbefalte utgangspunkt:

• w160-200  :  55-60% hydrering
• w200-240  :  60-70% hydrering
• w240-280  :  60-75% hydrering
• w280-320  :  60-80% hydrering
• w320-360  :  65-80% hydrering
• w360-400  :  70-100% hydrering
• w400-440  :  80-100% hydrering

Kornets oppbygging

Kornet er bygget opp av flere elementer. Kli, eller kruska er de delene som utgjør skallet som omfavner kornet. Skallet utgjør ca 8% av kornet. Skallet består av flere lag og er meget proteinrikt. Det inneholder også en del vitaminer og mineraler. Innenfor lagene med kli finner vi bukfuren. Så har vi emryoet som også blir kalt kimen og utgjør ca 3% av kornet. Det er denne delen som skal bli til en ny plante og er derfor veldig næringsrik. Den inneholder høyest andel av fett i kornet.

Så kommer vi til endospermen (i bildet under kalt for Stivelsesendosperm). Denne delen utgjør 90% av kornet, og det er den vi bruker til finmalt mel. Når melet er grovmalt vil vi også ha med deler av skallet/klien. Endospermet har består i hovedsak av stivelse og protein.

Her kan du se en illustrasjon av kornets oppbygging:

Karbohydrater

Andelen karbohydrater i melet er mellom 60 og 80%. Disse kan deles i komplekse karbohydrater (stivelse) og i enkle karbohydrater (glukose). Komplekse karbohydrater er enkelt og greit bare et sett med enkle karbohydrater (glukose) som holdes sammen av kjemiske forbindelser. Derfor er målet vårt å gjøre om stivelse til glukose i deigen. I melet finnes det forskjellige typer enzymer. Noen av disse kalles amylaser, og nærmere bestemt Alfa- og Beta-amylaser. Det er disse som bruter ned stivelsen til glukose. Dette skjer naturlig i melet, men i veldig liten skala. Glukose er den næringen som gjæren gjør seg nytte av. Den klarer ikke gjøre nytte av stivelsen, og derfor er det viktig å bryte ned stivelse til glukose.

Når deigen eltes og vannet trenger inn i stivelsen vil nedbrytingen av stivelse ta seg kraftig opp. Vannet gjør at strukturen blir svakere slik at amylasene kan gjøre arbeidet sitt med å omdanne stivelse til glukose. Når deigen er ferdig modnet/gjæret vil vi ha minst mulig av stivelse igjen i den. På denne måten hjelper vi også vår egen fordøyelse til å gå lettere. Spiser du en pizza med en godt og korrekt modnet deig, så vil du føle deg lett og god i magen etter å ha spist. I Napoli kan du godt treffe på dem som tar seg til magen når de peker deg i retning av sin favorittpizzeria.

Protein/Gluten

Proteinandelen i melet ligger mellom 9 og 16%. Gluten er et protein som finnes i hvete, rug, spelt og bygg. Det er glutenet som danner nettverket av bobler man finner i bakverket. Disse boblene holder gass og fuktighet i deigen. Gluten fungerer som “limet” som holder deigen sammen og forenkler bearbeidelsen.

Proteinet som finnes i melet er delt i to typer, løselige og uløselige:

• De løselige er Albumin 12% og Globilina 4%.
• De uløselige er Gliadin 44% og Glutenin 40%

De løselige proteinene smelter i vannet og har ingen betydning for oppbyggingen av gluten. De er kun av ernæringsmessig verdi. De uoppløselige proteinene er derimot viktig når vi bruker melet til å lage deigen, da disse fletter seg sammen og dannet et nettverk med små luftlommer/gasslommer i deigen. Det er dette nettverket vi kaller glutennettverk. Og det er dette nettverket som bygger elastisiteten og tøybarheten i deigen. Dette gjør igjen at deigen holder godt på gasslommene slik at deigen vikser og blir vloumiøs.

På dette blidet kan man se en hvordan gliadin og glutenin utvikler nettverk:

Her ser du hvordan gluten fungerer i praksis

P/L

P/L står oppgitt som for eksempel 0,55/0,60. P står for hvor fast deigen er og hvor lett den holder formen (formstyrke). L står for hvor langt deigen kan strekkes og jobbes med uten å ryke (dtrekkbarhet). En høy P/L gjør deigen seig og tøff å jobbe med. En lav P/L gjør deigen slapp og klebrig. Den vanligste styrken på P/L som brukes til pizza ligger mellom 0,55 og 0,70.

Melstyrke “W”

Hvetemel er hovedsaklig oppdelt i stivelse (64-74%) og protein (9-16%). Når melet kommer i kontakt med vann og blir eltet danner de to hovedproteinene, glutenin og gliadin, en proteinsk forbindelse som kalles for gluten. Glutenet danner et nettverk av små vegger som holder gass og vanndamp innesperret i deigen. Det er dette nettverket som resulterer i at deigen fylles med gass og vokser (heving). Deigens egenskaper bestemmes av den relative prosentandelen mellom glutenin og gliadin. Gluteninet gjør at deigen utvider seg, mens gliadinet gjør deigen fast og elastisk.

Styrken på melet bestemmes av glutenets evne til å utvikle seg og dets evne til å absorbere vann. Jo mer protein det er i melet, jo mer gluten vil det utvikles i deigen.

Styrken på mel måles med en index som kalles “Alveograph Chopin”, og ble oppfunnet av Marcel Chopin i 1921. Styrken blir oppgitt i “W”. Styrken avgjør melets “motstand” mot gjæring. Melets styrke blir målt i laboratorier med spesifikke tester på deigen.

Et høyt nivå på “W” (styrke) indikerer et høyt innhold av gluten. Og desto høyere styrke melet har, jo mer vann vil det absorbere og deigen vil bruke lengre tid på å heve ferdig. Grunnen er at glutenmassen i deigen vil være mer kompakt og motstandsdyktig. Et lavere styrkenivå (W) indikerer at gluteninnholdet er lavere. Melet vil absorbere mindre vann og heve raskere fordi glutennettverket lettere vil slippe ut gass. Deigen vil bli mindre kompakt og ha lavere motstandsdyktighet.

I utgangspunktet så er proteininnholdet parallelt med styrken “W”. Altså at lavt proteininnhold har en lav styrke og et høyt proteininnhold gir en høy styrke. Men styrken “W” i melet er viktigere å ta hensyn til enn mengden protein. For et mel kan fremstilles med en høy styrke uten at proteininnholdet nødvendigvis er veldig høyt. Et eksempel er Le5stagioni sitt Pizza Napoletana mel. Dette har en styrke på w310, men et proteininnhold på 11,5%. Men om du ikke kjenner styrken på melet, så kan du anta at proteininnholdet også representerer styrken på melet. Altså fra svakt på 9% til veldig sterkt på 16%.

Her er en grovinndeling av melstyrken:

• Mel mellom 90 og 160 W kategoriseres som svake meltyper. De har et lavt proteininnhold på rundt 9%, og blir vanligvis brukt til å bake kjeks og kaker. Melet klarer å absorbere inntil 50% vann
• Mel mellom 160 og 250 W kategoriseres som medium sterke meltyper. Disse brukes typisk til brød, pizza og focaccia. Melet klarer å absorbere mellom 65% og 75% vann
• Mel mellom 250 og 310 W kategoriseres som sterke meltyper. Disse brukes til deiger som skal heve lenge. Gjerne flere dager. Brukes ofte til pizza- og brøddeiger. Melet absorberer mellom 65% og 75% vann.
• Mel med en styrke som er høyere enn 310 W går under kategorien spesialmel. Dette melet klarer å absorbere inntil 90% vann, og det blir ofte blandet med andre meltyper for å øke styrken.

Hvordan regne ut styrke fra proteininnhold

På italienske meltyper er det i utgangspunktet enkelt å finne styrken. Enten så står det på pakken, eller så finner man det i produktark hos leverandørene. I Norge og andre land brukes en maskin som kalles Farinograf til å måle melets egenskaper. Det er flere parameter som spiller inn her, men det beste å måle ut i fra er “Development time”, eller utviklingstid (i minutter) som det er på norsk. Det finnes også noe som heter stabilitet, men utviklingstiden gjenspeiler alene best styrken. Skalaen går fra de svakeste melene på ca 2 minutter til de veldig sterke på 8-9 minutter. Jeg skal ikke forvirre med å gå videre inn på dette her.

Men det man også kan måle styrken på, er proteininnholdet i melet. Som jeg har forklart ovenfor så kan man ikke alltid lene seg på proteininnholdet. Men i de aller fleste tilfeller der det ikke er snakk om et spesiallaget mel fra Italia, så er det den beste pekepinnen jeg kan gi. Du vil sjelden bomme på styrke om du bruker tabellen jeg har lagt til nedenfor. Men husk at du må prøve deg frem når du ter i bruk nye meltyper. Så dette er en veiledning bygget på informasjon fra fagfolk og egne tester jeg har gjort.

Tabell for omregning av proteininnhold til styrke i “W”:

• 9-10 % protein  :  w90-220
• 10-11% protein  :  w160-240
• 11-12% protein  :  w220-260
• 12-13% protein  :  w240-290
• 13-14% protein  :  w270-340
• 14-15% protein  :  w320-430
• 15-16% protein  :  w360-400++

Melets utmalingsgrad

Vanlig norsk hvetemel har en utmalingsgrad på 78 prosent. Det betyr at hele 78% av kornet er med i melet. Tipo 0 har en utmalingsgrad på 65%, og tipo 00 har en utmalingsgrad på 55%. Enkelte meltyper kan også ha en enda lavere utbalingsgrad. Man ser enkelt forskjell på vanlig norsk hvetemel og det finere tipo 00 melet. Tipo 00 har nærmest konsistens som fint pulver.

Hvor lenge kan melet fermenteres?

Det er styrken på melet som avgjør hvor lenge det kan fermenteres. Fermentering, gjæreing og heving er samme sak. Jeg har satt opp en tabell over anbefalte fermenteringstider for forskjellige melstyrker. Jo sterkere melet er jo lenger trenger det å fermenteres for å modnes. At melet modnes betyr blant annet at ensymene får jobbet i deigen og glutenet blir brutt ned. En godt modnet deig gir en god følelse i magen da mye av fordøyelsesjobben allerede er gjort under fermenteringen.

Man skal heller ikke fermentere for lenge, for da kan man risikere overgjæring. Dette resulterer i at glutennettverket kollapser og vi får en deig som ikke egner seg så bra til å bake ut pizza. I tabellen har jeg tatt utgangspunkt i at man hever deigen i romtemperatur 8-12 timer og resten i kjøleskap ved ca 4 grader. Av timene i romtemperatur anbefaler jeg 2-4 timer før kjøleskap og 8-10 timer etter kjøleskap. Deiger på opp til 20 timer er det enklest å heve hele tiden i romtemperatur. Fra 20 timer og oppover bør du heve i kombinsajon romtemperatur og kjøleskap. Denne oppskriften viser en grei fordeling på hevingen.

Jeg vil understreke at tabellen kun er veiledende og bygger på erfaring og informasjon fra diverse produsenter. Det kan være mye som innvirker på fermenteringen, slik som temperatur, gjærmengde, bearbeiding av deigen og så videre. Jeg anbefaler å bruke PizzApp til å beregne gjærmengder og hydrering i deigen. Du kan lese mer om PizzApp her. Det er også viktig at du bruker egen erfaring når du skal avgjøre fermenteringstiden. Tabellen er som sagt kun veiledende.

Tabell over fermentering

w390 : 30 – 78 timer

w400 : 30 – 82 timer

w410 : 30 – 86 timer

w420 : 30 – 89 timer

w430 : 36 – 93 timer

w440 : 36 – 96 timer

Gode meltyper til bruk i pizzabunn

Når du skal velge mel må du først vite hvordan du har tenkt å bruke det. Hvor mye gjær skal du bruke? Hor lenge skal du gjære? Hvor høy temperatur skal du bruke når du steker pizzaen? Hvor høy hydrasjon skal du bruke? Selve pizzadeigene og blandingsforhold kommer jeg tilbake til i andre innlegg. Søk på ordet pizzadeig i bloggen, så finner du oppskrifter.

Bakerovner.no og Oluf Lorentzen selger noen av disse meltypene i sine nettbutikker.

Alt mel som er presentert nedenfor er listet opp etter styrke og kvalitet. Lavest styrke og kvalitet kommer først, for så å øke nedover i listen. På bunnen av listen vil du finne spesialmel.

Dallari Pizzamel

Melet inneholder 10,7% protein. Det har ikke vært mulig å finne noe produktskjema for dette melet, så jeg må vurdere det ut i fra proteininnhold målt opp mot tilsvarende mel. På denne bakgrunn er dette melet veldig svakt og egner seg kun til deiger som skal fermentere kun kort tid. Ut i fra proteininnhold i tilsvarende meltyper vil jeg anta at dette melet har en styrke på rund w 120-200. Jeg ville ikke brukt dette til deiger som gjæres lenger enn 4-8 timer. Det skal nevnes at jeg ikke har prøvd dette melet, da det finnes mye bedre alternativ å få tak i. Men til en enkel korttidshevet pizza vil jeg anta at det er helt ok.

Møllerens Pizzamel

Melet inneholder 11,1% protein og har en lav styrke. Da norske meltyper ikke måles ut i fra samme system som det italienske, må jeg sammenligne måleenhetene oppgitt i produktarket. Melet har en “Development time” som er 2,0 minutter. Det har videre en “Stability” på 5,3 minutter. Dette vil si at melet er veldig svakt, og kan sammenlignes med et italiensk mel med en styrke på rundt W 180-220. Melet anbefales derfor til korte fermenteringstider. Produktark

Caputo Classica

Melet inneholder 11% protein og har en styrke som ligger på W 220-240. Dette er et mel som brukes når man skal gjære deigen inntil 24 timer. Melet er malt spesielt med tanke på å kunne tåle steketemperaturer på over 370° C. Melet kan brukes i steinovn, gassovn eller stekeovn. Melet kan anbefales om du vil ha pizzaen ferdig på under et døgn. Produktark

Økologisk Pizzamel

Dette er et økologisk pizzamel av typen “00” fra Molino Grassi. Melet inneholder 11,2% protein og har en styrke som ligger på W 240. Dette er et mel som brukes når man skal gjære deigen i 6-8 timer i romtemperatur. Ved gjæring opp til 20-24 timer må man heve i kjøleskap ut over 6-8 timer.  Melet kan brukes i steinovn, gassovn eller stekeovn. Melet kan anbefales til deiger med kort fermenteringstid. Produktark

Fås kjøpt hos Økoland

Økologisk Pizzamel

Dette er et økologisk pizzamel av typen “00” fra Molino Grassi. Melet inneholder 11,2% protein og har en styrke som ligger på W 240. Dette er et mel som brukes når man skal gjære deigen i 6-8 timer i romtemperatur. Ved gjæring opp til 20-24 timer må man heve i kjøleskap ut over 6-8 timer.  Melet kan brukes i steinovn, gassovn eller stekeovn. Melet kan anbefales til deiger med kort fermenteringstid. Produktark

Fås kjøpt hos Økoland

Caputo Pizzeria

Et pizzamel som inneholder 12,50% protein og har en styrke som ligger på W 260-270. Dette er et mel som er spesielt utviklet for å brukes til ekte pizza napolitana. Det tåler lengre gjæring en Caputo Classico. Melet er spesielt utviklet med tanke på å kunne tåle steketemperaturer på over 370° C. Melet kan brukes i steinovn, gassovn eller stekeovn. Melet kan anbefales når du skal lage deg en ekte pizza napolitana.

Caputo Nuvola

Pizzamelet Caputo Nuvola er et resultat av forskning og utvikling. De senere år har mange fokusert mer og mer på en luftig cornicione. Dette melet er et resultat av denne utviklingen. Caputo Nuvola er et pizzamel med et proteininnhold på 12,5% og en styrke på W 260-280. Melet er av typen tipo 0, og egner seg spesielt godt når du øneker en pizza med luft og volum. Melet er spesielt utviklet med tanke på å kunne tåle steketemperaturer på over 370° C. Produktark

le 5 Stagioni Pizza Napolitana

Dette pizzamelet inneholder 11,50% protein og har en styrke som ligger på W 300. Melet egner seg godt for deiger som skal heve lenge. Gjerne opp mot 48 timer. Melet er utviklet i samarbeid med kokker fra Associazione Verace Pizza Napoletana. Det gir en elastisk deig som gir en perfekt skorpe på pizzaen. Melet er utviklet for å tåle de høye temperaturene en ekte napolitansk pizza krever. Melet kan brukes i steinovn, gassovn eller stekeovn. Melet anbefales spesielt til den napolitanske pizzastilen. Produktark

Caputo Cuoco

Melet inneholder 13% protein og har en styrke som ligger på W 300-320. Melet egner seg godt for deiger som skal heve lenge. Gjerne opp mot 48 timer. Melet er malt spesielt med tanke på å kunne tåle steketemperaturer på over 370° C. Melet kan brukes i steinovn, gassovn eller stekeovn. Melet kan anbefales om du ønsker en mer kompleks smak i bunnen. Produktark

Caputo Manitoba Oro

Dette er et sterkt mel med en styrke på W 370-390. Det kommer derfor i kategorien spesialmel. Det kan enten brukes alene i deiger som skal heve lenge, eller så kan det blandes inn i svakere meltyper for å øke styrken. Proteininnholdet i melet er på 14,5%. Melet har en glutenkvalitet som gjør deigen elastisk og tøybar. Melet kan brukes i steinovn, gassovn eller stekeovn. Produktark

le 5 Stagioni Manitoba

Melet inneholder 14,5% protein og har en styrke som ligger på W 400-440. Dette er et mykt hvetemel av typen 00 med et høyt proteininnhold som passer for alle typer deig, men spesielt for indirekte deiger som for eksempel med biga og poolish. Melet egner seg meget bra til lange fermentasjoner ved kontrollert temperatur, og gir et spesielt elastisk og resistent glutennettverk. Melet kan fint heves i 3-4 dager under riktige forhold. Passer bra til mating av surdeig. Produktark

Manitoba

Manitoba mel, også kalt for amerikansk mel, blir hovedsaklig fremstilt ved å kverne hvete som er dyrket mellom den nordlige delen Amerika og det sørlige Canada.

Melet har fått sitt navn fra Manitoba, en sørvestlig provins i Canada. Det var her produksjonen av denne spesifikke hvetetypen, som er meget motstandsdyktig mot kulde, tradisjonelt kom fra.

Men betegnelsen Manitoba brukes også for å referere til hvilke som helst typer hvetemel, som har samme egenskaper som mel produsert i det tradisjonelle området. Melet har vanligvis et proteininnhold på 13-15%, men man kan finne typer som har helt opp i 16%.

Med en styrke «W» på over 350 betegnes Manitoba som et spesial mel. Melet inneholder en høy prosentandel uoppløselige proteiner, glutenin og gliadin som resulterer i at deigen produserer en betydelig mengde gluten. Glutenet danner et sterkt elastisk nettverk som holder på gass og gjør at deigen hever seg ved dannelse av gode luftlommer.

Manitoba melet finnes i både type «0» og «00», og brukes til deiger som krever lang hevingstid. Om man blander det med andre svakere mel typer, vil det tilføre deigen mer styrke som gjør at den kan heve lenger og får en bedre glutenstruktur.

Manitoba er et fint mel å blande inn i «vanlig» pizzamel når du ønsker å fermentere (heve) deigen lenger. Når man hever en deig over lengre tid med mindre mengde gjær, vil man få en mye mer kompleks smak.

Caputo Semola di grano duro

Dette er et durumhvetemel som er kvernet to ganger for å få en ekstra fin malingsgrad. Durumhvete er fint å bruke til utbaking av pizza da det ikke trekker inn i deigen. Og at dette melet er kvernet to ganger gjør det ekstra godt egnet. Av vanlig durumhvete så er dette til nå det beste jeg har brukt til utbaking av pizzabunn.

Le5Stagioni Spolverina

Spolverina er et veldigfinmalt durumhvetemel som er spesielt laget med tanke på å bake ut pizza. Sammenlignet med et “00” mel har det en mindre pulveraktig konsistens. Melet hjelper pizzaen i ovnen på den måten at det øker sprøheten og utvikler en bedre bruning av skorpen. Produktark

Dallari Semulato

Dallari sitt durumhvete er egentlig et pastamel. Men med den kornete konsistensen så passer det fint til å bake ut pizza med. Det er ikke fullt så finmalt som Caputo sitt durumhvete eller Le5Stagioni sitt spolverina, men det er et helt greit mel til utbakingen. Jeg har brukt det flere ganger og har ikke noe å utsette på det.

Caputo Criscito

Criscito er en surdeigskultur som er tørket og malt til fint mel. Den består av komplekse naturlige gjærtyper og melkesyrebaktierier. Da tørkingen deaktiverer gjæren, så er det nødvendig å bruke vanlig gjær i deigen selv om du tilsetter Criscito. Ved å bruke Criscito vil du få en deig som i stor grad smaker som surdeigsbakst uten at du trenger å heve like lenge. Criscito gir en god smak til pizzadeigen, og gir en fin duft og god fordøyelighet. Man tilsetter 2-5% av melets totale mengde. Proteininnholdet i Criscito er 15,8%.

Le5Stagioni Naturkraft

Dette er Le5Stagioni sin versjon av tørket surdeig. Den er laget av tørket surdeig som er malt til fint mel. Produktet er laget og utviklet i samarbeid med Universitetet i Parma. Naturkraft består av komplekse naturlige gjærtyper og melkesyrebaktierier. Da tørkingen deaktiverer gjæren, så er det nødvendig å bruke vanlig gjær i deigen selv om du tilsetter Naturkraft. Men i motsetning til Criscito, så anbefales det å senke den ordinære gjærmengden i deigen med 20% når man bruker Naturkraft. Jeg har selv aldri senket bruk av vanlig gjær ved bruk av Naturkraft. Ved å bruke Naturkraft vil du få en deig som i stor grad smaker som surdeigsbakst uten at du trenger å heve like lenge. Naturkraft gir en god smak til pizzadeigen, og gir en fin duft og god fordøyelighet. Det er anbefalt å tilsette mellom 1 og 3% Naturkraft i melet ved bruk. Proteininnholdet i Criscito er 14%. Produktark

Og det finnes mange flere

Jeg kunne laget listen mye lenger, for det finnes store mengder med mel i forskjellige variasjoner. Men de som jeg har tatt med her dekker de fleste behov, og det er mulig å få kjøpt dem i Norge. Du får dem nok ikke i så mange vanlige dagligvarebutikker. Men du kan kjøpe de på nettet. Her er linker til 4 nettbutikker som selger et greit utvalg:

• Oluf Lorentzen
• Økoland
• Bakerovner
• Villa import