Jeg har en tid ønsket å besøke en pizzarestaurant av typen “Vera Pizza Napoletana”. Dette er en type pizzeria som oppfyller kravene til den italienske organisasjonen AVPN. Dette betyr at de må følge strenge rettningslinjer for tilberedelse av pizzaen, og råvarene de bruker. For en uke siden så fikk jeg ønsket mitt oppfylt.
Familien tok en helgetur til Ålborg i Danmark. Jeg hadde på forhånd sjekket om det fantes noen AVPN i Danmark, siden det ikke finnes noen i Norge. Jeg gikk gjennom medlemslisten til AVPN (Associazione Verace Pizza Napoletana), og fant Sticchi´s i Ålborg. Da var jo valget om hvor vi skulle dra i Danmark enkelt. Jeg tok for sikkerhets skyld kontakt med restauranten via facebooksiden deres for å bestille bord. Jeg fikk etter kort tid svar om at vi var velkomne klokken 18:00 fredag samme helgen som vi skulle ned. Jeg forklarte da videre at jeg var meget interessert i pizza, og hørte med dem om det var greit at jeg tok litt bilder når jeg var der.
Velkommen René! Her er bordet deres
Vi ankom restauranten ganske nøyaktig på tidspunktet vi hadde bestilt. Da vi kom inn døren, før vi rakk å henvise til bordbestillingen, var der en kar som stod på det åpne kjøkkenet og sa: “Velkommen René! Her er bordet deres”. Det var Pizzaioloen Antonio Sticchi som ønsket oss velkommen..
Det var bord både ute og inne på restauranten. Det var ikke så mange bord, men antakelig nok i forhold til hva de kunne klare å produsere av mat til enhver tid. De hadde reservert et bord til oss som lå helt inntil bakedisken, som forøvrig var åpen for innsyn. Man kunne se på når Pizzaioloen bake ut pizzaene, hadde på fyll og førte dem inn i ovnen med levende flamme. Hele restauranten var akkurat slik som man ser dem på bilder fra Napoli. Små, forholdsvis enkle lokaler med høyt tempo bak disken.
Vi ble vist på plass av servitøren og fikk menyer. Menyen bestod naturligvis av pizza, men også av forretter, dessert og pasta. Alle retter fra det italienske kjøkken. Etter å ha bestilt, ble jeg invitert inn på kjøkken for å se hvordan de jobbet. Det var helt fascinerende å se på. Det var nesten som et maskineri som var i gang. Det tok ca. tre og et halvt minutt å bake ut, påføre fyll og steke 2 pizzaer ferdig. Som man kan se av videoen tar det ikke lange tiden fra deig til serveringsklar pizza.
Uden kompromis, mit napolitanske landkøkken
Jeg fikk snakket en del med båda Antonio og servitøren vår mens de lagde pizza til både oss og andre. Det som slo meg var gleden de viste over det de holdt på med. Det så rett og slett ut som de elsket jobben sin. Og vennligheten de viste oss og andre kunder som var innom (både sittende gjester og de som hentet takeaway) var helt enestående. Jeg tror ikke jeg har vært innom en restaurant før der de ansatte har vært så til de grader positive og serviceinnstilte. Kunden var i sentrum hele tiden.
Før maten ble servert kom drikken på bordet. Vi var to voksne som skulle ha vin. Servitøren hadde med tre vinglass. Han åpnet vinen og smakte først på den selv før han helte i neste glass og lot meg få smake før jeg “aksepterte” vinen. Det er ikke mange restauranter hvor man gjør dette. Det viser igjen hvor serviceinnstilte de er. Fokuset er på at kunden skal ha den perfekte opplevelsen, og det fikk vi virkelig. Og pizzaene smakte helt fantastisk, noe står i stil med tittelen på Antonio Sticchis bok “Uden kompromis, mit napolitanske landkøkken“! En bok jeg forøvrig fikk i gave av Antonio med signaturen: “Min ven René, Antonio Sticchi“. Og slik føltes det etter besøket, at vi hadde fått nye venner. Positive, smilende og blide venner! Om du ønsker å kjøpe boken som forteller hans historie, og presenterer klassiske italienske oppskrifter så finner du den her.
Det ble ikke kun bestilt pizza, for en av oss bestilte også “Gnocchi al forno”. Jeg måtte naturligvis også smake på den, naturligvis var også denne “Uden kompromis“.
Flashbak til tidlig 80-tall
De var fire personer på jobb, og vi pratet med dem og Antonio gjennom hele besøket. Det ble litt inn og ut av kjøkkenet, tok bilder, filmet og stilte nysgjerrige spørsmål. Jeg viste bilder av pizzaer jeg selv hadde laget og ovnene jeg bruker. Vi smilte og lo gjennom hele besøket. Atmosfæren var ganske intens (høyt tempo) på kjøkkenet, og av hygienemessige årsaker måtte jeg naturligvis holde en viss avstand.
Opplevelsen med å sitte å se direkte inn på kjøkkenet der pizzaene ble formet, og der man kunne se dem svulme opp inne i vedovnen, var nesten som et flashback fra tidlig 80-tall. Det var nesten som å være tilbake i Rimini der min første fascinasjon til pizza tok til. Jeg følte meg nesten som et barn igjen!
Så skulle gildet betales
Da det kom til betaling viste det seg at de ikke tok kredittkort, kun debetkort og kontanter. Da jeg kun hadde tatt med et kort, så ble det naturligvis vanskelig med betalingen. Men de fant snart en løsning på problemet. De kom og ga meg en sort søppelsekk med veibeskrivelse til nærmeste minibank, og beskjeden var klar “Fyll den opp og returner”! Det gikk et lite sekund før jeg helt oppfattet spøken, men så gjallet latteren i lokalet. Det må være den italienske mafiaen som har satt sine spor i humoren. Det ordnet seg med betaling og vi vandret så lykkelige og mette i retning mot Ålborg sentrum.
Litt fakta om om Antonio og Sticchi´s
Restauranten drives av Antonio Sticchi som kom til Danmark fra Italia i 2005. Restauranten har siden 2015 vært klassifisert som “Vera pizza napolitana”, noe som absolutt er et kvalitetsstempel. Han lager pizzaene etter reglene oppført av AVPN som du kan lese mer om her. Melet han bruker er Molino Dallagiovanna sitt la napoletana. Tomatene er Pomodoro San Marzano DOP dell’Agro Nocerino – Sarnese,og osten er bøffelmozzarella. Han lager pizza med en diameter på ca 32 cm av baller som veier opp mot 260 gram. Restauranten serverer i tillegg til andre retter mellom 100 og 150 pizza pr dag. Men på tirsdager holder de stengt, for da må antonio sove.
Pizzadeigen lages etter AVPNs retningslinjer. Du finner oppskriften her under artikkel 2.
De lager også en gourmet pizza hvor fyllet består av prochetta, freske cherry san marzano tomater, rosmarin, provola fresca og tartufo nero (trøfler). Denne står ikke på den vanlige menyen og serveres kun i restaurenten til en pris av 200 danske kroner.
Med dette vil jeg få rette en stor takk til Antonio Sticci og personalet som serverte oss når vi besøkte dem. Dere ga oss en opplevelse som vil følge oss livet ut!
